Da var foredraget endelig overstått. Jeg ble veldig positivt overasket. Før vi kom inn i klasserommet, da vi satt inne på personalrommet, møtte lærerne og bare ventet, da ble jeg veldig nervøs og usikker. Jeg skal ærlig innrømme at jeg kunne ikke alt jeg skulle si veldig godt, og Ann-Helen var jo sjuk så jeg måtte ta hennes del, jeg var kjempe nervøs, men det gikk kjempe bra, og nå skjønner jeg ikke hva jeg var nervøs for i det hele tatt. Klassene tok oss godt imot, og de var veldig opptatt av hva vi sa. Klassene vi var i var flinke til å delta i timen, jeg oppdaget veldig tidlig at jo mer personlig og meg selv jeg er, jo mer deltar de i timen. Opprette tillit mellom meg og elevene var en viktig ting, de måtte føle seg trygge til å kunne svare meg med sine egne meninger. I den første klassen gikk dette ganske fort og de åpnet seg, i den andre klassen tok det litt lengre tid, men dette kan ha mye å gjøre med at det var mange voksne med i bildet.
Etter foredraget for 8. klasse dro jeg og Ann-Helen på foreldremøte og holdt foredrag for dem. Dette var litt annerledes enn å holde foredrag for 8. klasse. Det var litt viktig her at vi la opp foredraget slik at det ble for voksne og ikke unge, men vi kjørte mye likt. Bortsett fra at vi fortalte heller hva deres barn hadde sagt i stedet for å spørre de. Det var lærerikt og jeg føler de voksne begynte en tankeprosess rundt det vi snakket om. Tilbakemeldinga i ettertid var god. Reaksjonen min var at de faktisk var ganske opptatt av det vi snakket om. Alt i alt, følte jeg vi fikk frem budskapet vårt.
Jeg lærte egentlig ganske mye, blant annet hvor viktig det er å opprette tillit, samtidig det å tørre å improvisere og ikke være så avhengig av oppbyggningen i foredraget. Samtidig lærte jeg noe nytt om meg selv, og dette var hvor fri jeg kan snakke om jeg ikke kan stoffet mitt så godt, men jeg kan mye generelt om emnet. Da trengte jeg ikke lese, og på denne måten ble jeg mye mer fri, og jeg foredraget ble mye mer personlig med en gang. Jeg satt igjen etterpå, med en god følelse innvendig, og veldig mye energi. Samtidig ganske tom for jeg var litt sliten.
Det var veldig moro å møte de som har laget "Du bestemmer". Snakket litt med de og hørt hvorfor, og tanken bak det. Jeg følte vi lærte hverandre ting. Samtidig likte jeg og kunne delta i deres tanker videre, det var morsomt å høre hva de hadde tenkt å gjøre videre, samtidig som de da ville høre vår mening om deres tanker videre.
Alt i alt en opplevelse det er lurt å ha med seg. Det er lærerikt både for deg og de. I tillegg så har nok vi litt mer oppmerksomhet og respekt enn deres egen lærer. Dette har nok noe med at aldersforskjellen ikke er sånn kjempe stor. Jeg merker jo selv at jeg respekterer de litt eldre enn meg mer enn jeg respekterer min lærer. kort og greit veldig lærerikt.
