Refleksjon etter foredraget for 8. klasse

Da var foredraget endelig overstått. Jeg ble veldig positivt overasket. Før vi kom inn i klasserommet, da vi satt inne på personalrommet, møtte lærerne og bare ventet, da ble jeg veldig nervøs og usikker. Jeg skal ærlig innrømme at jeg kunne ikke alt jeg skulle si veldig godt, og Ann-Helen var jo sjuk så jeg måtte ta hennes del, jeg var kjempe nervøs, men det gikk kjempe bra, og nå skjønner jeg ikke hva jeg var nervøs for i det hele tatt. Klassene tok oss godt imot, og de var veldig opptatt av hva vi sa. Klassene vi var i var flinke til å delta i timen, jeg oppdaget veldig tidlig at jo mer personlig og meg selv jeg er, jo mer deltar de i timen. Opprette tillit mellom meg og elevene var en viktig ting, de måtte føle seg trygge til å kunne svare meg med sine egne meninger. I den første klassen gikk dette ganske fort og de åpnet seg, i den andre klassen tok det litt lengre tid, men dette kan ha mye å gjøre med at det var mange voksne med i bildet.

Etter foredraget for 8. klasse dro jeg og Ann-Helen på foreldremøte og holdt foredrag for dem. Dette var litt annerledes enn å holde foredrag for 8. klasse. Det var litt viktig her at vi la opp foredraget slik at det ble for voksne og ikke unge, men vi kjørte mye likt. Bortsett fra at vi fortalte heller hva deres barn hadde sagt i stedet for å spørre de. Det var lærerikt og jeg føler de voksne begynte en tankeprosess rundt det vi snakket om. Tilbakemeldinga i ettertid var god. Reaksjonen min var at de faktisk var ganske opptatt av det vi snakket om. Alt i alt, følte jeg vi fikk frem budskapet vårt.

Jeg lærte egentlig ganske mye, blant annet hvor viktig det er å opprette tillit, samtidig det å tørre å improvisere og ikke være så avhengig av oppbyggningen i foredraget. Samtidig lærte jeg noe nytt om meg selv, og dette var hvor fri jeg kan snakke om jeg ikke kan stoffet mitt så godt, men jeg kan mye generelt om emnet. Da trengte jeg ikke lese, og på denne måten ble jeg mye mer fri, og jeg foredraget ble mye mer personlig med en gang. Jeg satt igjen etterpå, med en god følelse innvendig, og veldig mye energi. Samtidig ganske tom for jeg var litt sliten.

Det var veldig moro å møte de som har laget "Du bestemmer". Snakket litt med de og hørt hvorfor, og tanken bak det. Jeg følte vi lærte hverandre ting. Samtidig likte jeg og kunne delta i deres tanker videre, det var morsomt å høre hva de hadde tenkt å gjøre videre, samtidig som de da ville høre vår mening om deres tanker videre.

Alt i alt en opplevelse det er lurt å ha med seg. Det er lærerikt både for deg og de. I tillegg så har nok vi litt mer oppmerksomhet og respekt enn deres egen lærer. Dette har nok noe med at aldersforskjellen ikke er sånn kjempe stor. Jeg merker jo selv at jeg respekterer de litt eldre enn meg mer enn jeg respekterer min lærer. kort og greit veldig lærerikt.

Avslutning til oppgaven om informasjonsløft

Det er et stort spørsmål, og mange mener dette er viktig å gjøre noe med, samtidig som det er viktig å ha fokus på. Etter min mening minker massemediene informasjonskløfter. Hvorfor jeg mener dette er enkelt, massemediene gir flere mennesker enklere tilgang til informasjon. På en annen tanke så fører massemediene til en større kløft mellom de som har tilgang og de som ikke har tilgang. Om vi ser på Norge så vil det også være en kløft mellom de som klarer å formidle den kunnskapen de har til å få all informasjonen ut av massemediene og de som ikke har nok kunnskap til å forstå all den informasjonen som gis ut. Alt i alt vil jeg da si at massemediene forsterker ikke, de minker heller ikke informasjonskløfter. Massemediene fjerner de gamle kløftene og lager nye, noe som da betyr at det er like stor informasjonskløft nå blant mennesker som det var før mediene dukket opp, men da var kløften annerledes. Noe som da er verdt å tenke på i ettertid er om den økende delen av informasjon som gis ut, kan øke informasjon kløftene til et slikt nivå at det er for sent å gjøre noe med?

Innledning til oppgaven om informasjonskløfter

         Vi mennesker er alle forskjellige, vi gjør forskjellige ting, vi ønsker forskjellig ting og har ulike hobbyer, og interesser. Dette gjør dermed at vi, uten egentlig å være klar over det, søker etter forskjellig informasjon, informasjon som passer oss. Vi lærer også i ulikt tempo, og har ulik kunnskap om alt, dette skaper informasjonskløfter blant oss. Definisjonen på informasjonskløft er et skille mellom ulike befolkningsgrupper eller sosiale lag, hvor da den ene gruppa vet noe som den andre ikke vet. I vår tid har vi større tilgang på informasjon enn noen gang før. Mange steder rundt om i verden har alle tilgang til internett til en hver tid. Alle har sin egen mobiltelefon, noen har til og med to. Det finnes få hjem uten tilgang til tv, og nyhetssendinger. Både radio og aviser er det mange som har, så det finnes mange ulike medier vi kan samle informasjon fra.  Spørsmålet er da om alle har like stor tilgang til dette, eller om de forstår den informasjonen som gis ut fra de ulike mediene. Det er store debatter rundt om i verden når det gjelder akkurat dette, og jeg valgte å fokusere på dette siden det er noe som gjelder oss alle, og kanskje vil lage problemer. Kort og greit er spørsmålet mitt om media øker, minker eller skaper informasjonskløfter, og dermed i hvilken grad?

Kilde:

• Anonym 2009, Informasjonskløft
  http://no.wikipedia.org/wiki/Informasjonskl%C3%B8ft à Lastet ned 07/02-11 

Oppsummering av 1. Termin

I løpet av høsten har vi gjort mye forskjellig i mediefaget. Vi har blant annet hatt flere innslag på bloggen, men vi har også gjort flere litt mer praktiske ting.

Til og begynne med jobbet vi med en kommunikasjonsstrategi som vi skulle legge frem for skole styret. Dette gjorde vi ved å gå inn i små grupper å lage hver vår strategi, som vi leverte til et såkalt elev styre, hvor de vurderte alle enkelt elever sin besvarelse, og til slutt satte de dette sammen til et dokument. Dette dokumentet la vi frem, meningene om resultatet av dette er nok veldig delte, og det er vanskelig å si om vi egentlig nådde frem, flere mente vi ikke gjorde det.

Mer informasjon finner du på Kongbserg Videregående skole sin hjemmeside

Etter dette begynte vi med film prosjekt, her dannet vi grupper på tre eller fire og skulle produsere en film. Her er det jo viktig at vi lærer underveis og er sammarbeidsvillige. Vi stod helt fritt, noe som gjorde at det dukket opp mye rart først, men man endte opp med en god ting. Jeg endte opp med å lage en så kalt thriller, hvor en jente gjeng drar på hyttetur, gruppa mi og jeg ble fornøyd med resultatet. Alt i alt tror jeg mange lærte mye, og det var mange flotte resultater.
Vi la også ut et blogginnlegg om Filmatiske virkemidler
Film/Bilde kommer...(jeg må først få tak i den eksterne harddisken min)

Det sisten emnet vi jobbet med før jul var det digitale mediesamfunnet, dette var nok ikke så praktisk som de andre emnene, men det var lærerikt, og spennende. Det er snakk om media sin rolle innenfor å formidle informasjon, nyheter og kultur, samtidig media sin maktposisjon i samfunnet. Det gjelder også lover og forskrifter angående for eksempel personvern. Selv om dette emnet var en del teoretisk synes jeg arbeidsmetodene vi brukte gjorde det spennende å diskutere og lære om like vel. Vi avsluttet året med å lage en test om opphavsrett.
Her er blant annet noe vi jobbet med under denne tiden.

Gjennom hele året jobbet vi med sosiale medier, i tillegg til emnene, noe som også var temaet vi fikk på heldagsprøva. Her var det mye fokus på både påvirkningen av sosiale medier, og historien bak dette. En av filmene som vi så flere ganger og som vi også brukte under fremvisningen av kommunikasjonsstrategien var denne:

Internetts Historie

Dette er en kort tekst om hvordan det hele startet:

Internett har sin opprinnelse i 1969, men allerede i 1960-årene hadde en forsker ment at det skulle være mulig at alle informasjoner i hele verden skulle være linket sammen via nøkkelord. Disse nøkkelordene skulle være forbundet med andre dokumenter som enten forklarte ordet eller hadde bakgrunnsinformasjon om det.  Egentlig var dette bare et eksperiment, og ble laget for at militært klassifiserte vitenskapsmenn skulle kunne kommunisere seg i mellom. Til å begynne med var dette nettverket kun fire datamaskiner. Etter 3 år var det 40 datamaskiner, med tiden ble også flere og flere koblet til dette nettverket. I 1972 var over hele 50 universiteter og militære forskningsinstitutter koblet sammen. Siden dette har nettverket bare vokst og vokst. De første TCP/IP- forsøkene (Transmission Control Protocol/Internet Protocol), fant sted i 1975. Til slutt ble det bestemt at TCP/IP skulle bli innført som standardprotokoll i ARPANET, dette var ferdig i 1983, og resultatet ble et ”nett av nett” kalt internett.

Kilder:

- Anders Holt (2010), En kort historie om internett[Internett]:http://www.telenor.no/bedrift/aktuelt/nyheter/internetts-historie.jsp àLastet ned 22.11.2010

- Ivar M. Liseter & Eirik Rossen, Internett - Historikk [Internett]:http://snl.no/Internett/historikk àLastet ned 22.11.2010

- Anonym, Internettets Historie [Internett]:http://www1998141.thinkquest.dk/internet/historie.htm àLastet ned 22.11.2010

Kildekritikk:

Det er viktig å være kritisk til alle kilder man finner, mye som finnes ute av fakta stoff kan være feil og dermed bli feilkilder, noe som kan sette deg i en noe dårlig situasjon. De 3 kildene jeg har lagt til her har jeg passet på å sammenlikne deres historie, er den sånn noenlunde lik alle steder i tilegg til andre nettsteder så er det ganske så sikkert en pålitelig kilde. I tilegg så er jo den ene telenor sin side, noe som man kan regne med er en pålitelig kilde, det samme gjelder Store Norske Leksikon, siden infomasjonen som blir lagt ut er av profesjonelle. Når det gjelder den siste så er det viktig å være kritisk til den, men det den sier stemmer ganske med de andre sidene, noe som gjør at det er en mulig pålitelig kilde.

Filmatiske virkemidler

Denne oppgaven var å finne youtube filmer som viser forskjellige virkemidler og kort forklare hva vi ser på de forskjellige klippene.
Virkemidlene er:

• Kamerabevegelser
• Bildeutsnitt
• Lys
• Lyd
• Klipping - montasje
• Bildevinkler

I dette klippet tar jeg for meg bildevinkel, kamerabevegelse og bildeutsnitt.

- På det første klippet jeg skal vise så ser vi kamerabevegelser. Det er helt i begynnelsen av klippet og vi ser at kamerat følger personen samme vei, noe som faktisk gjør at det kan virke som det går fortere enn det det virkelig gjør
- Etter ca 10 sekunder så ser vi også et spesielt bildeutsnitt, vi har 4 forskjellige bilde utsnitt. Bildeutsnittet vi ser her er nærbilde. Her ser vi bare personens hode, dette viser oss mye tydligere at han får kvister i øynene
- Når vi ser etter 25sekunder så er bildevinkelen i normaltperspektiv, men etter 25sekunder så ser vi at vinkelen blir endret til overvinkling, også kalt fugleperspektiv. Dette gir oss et overblikk over hva som skjer:


(Veiviseren av Nils Gaup, 12:44 - 28.09.10)

I dette klippet tar jeg for meg lys og klipping-montasje.
- Gjennom hele klippet så ser vi at mye av fargene er gråe, og lyset og ganske dystert og mørkt, i tilegg til at det regner, noe som gjør at vi føler på oss at noe ikke er som det stemmer. Noe som jeg ikke la merke til før nå var at redningsfolkene har oransje vester noe som virkelig skjærer igjennom alt det grå. Dette er jo noen som skal hjelpe så det kan jo være et virkemiddel.
- Om vi ser på begynnelsen av klippet, så kan vi se at klippingen der er rimelig bevist, for først ser vi at det kommer en bil til stillestående kø, deretter ser vi personen som sitter der og til slutt ser vi ut av ruta. Disse klippene viser oss, hvordan han reagerer og hva han reagerer på. Gir oss en bedre forståelse av det som skjer, hadde det vært samme klipp hele tiden hadde vi kanskje ikke skjønt hva han irriterte seg over, eller hvordan han reagerte på køen.

(Knowing av Alex proyas, 13:18 - 28.09.10)

I dette klippet tar jeg for meg lyd og også litt lys.
- Grunnen til at jeg også tok med lys i dette klippet er fordi det er et veldig godt klipp fordi vi ser på lyset til og begynne med at de er veldig mørke og alt er så dystert, men i slutten av filmen er alt så fantastisk, fargene er så vakre og det er så lyst, nesten overnaturlig lyst. Vi ser også at fokuset er satt på vesnene når det gjelder lyset, for lyset lyser disse opp. Noe som gjør at vi egentlig ikke frykter de mer.
- Når det gjelder lyd så passer denne melodien som kommer etter 4 minutter og 14 sekunder i klippet veldig godt. Det gir oss en liten følelse og mening av hvordan han føler seg innvendig. Først alt er kaos rundt oss, og trist og dramatisk, men musikken er på en måte litt mer optimistisk. Dette forteller jo oss noe.


(Knowing av Alex Proyas, 13:25 - 28.09.10)

Kilder:

• Nils Gaup (1987), Veiviseren.
  Lastet ned: 28.09.10 - http://www.youtube.com/watch?v=7JRsErHQ4tg 
• Alex Proyas (2009), Knowing.
  Lastet ned: 28.09.10 - http://www.youtube.com/watch?v=vXwB7_dOtA4 
• Alex Proyas (2009), Knowing.
  Lastet ned: 29.09.10 - http://www.youtube.com/watch?v=c6jP-2x6Y6Y&feature=related 

Dogme 95

Dogme 95 var en bevegelse som startet med filmens hundreårsjubileum i 1995. Det var med Lars Von Trier i spissen at en gruppe danske regissører lanserte et program som var ment å skulle bringe nytt liv inn i filmkunsten. De protesterte mot effektbruken i filmindustrien og krevde at fokus skulle ligge på historien som skulle fortelles, og skuespillernes prestasjoner.

De utarbeidet dogmeregler er:

1. Opptak skal skje på stedet. Det må ikke tas med rekvisitter. Hvis en spesiell gjenstand er nødvendig for historien så den finnes på stedet.
2. Lyd må ikke produseres separat fra bilder, eller omvendt.
3. Kameraet skal være håndholdt.
4. Filmen skal være i farger. Ekstra lyssetting er ikke lov.
5. Optisk ekstrautstyr og filtre er forbudt.
6. Filmen skal ikke inneholde overflatisk action (mord, våpen, osv. skal ikke forekomme).
7. Det er forbudt å forflytte seg i tid og rom. Filmen skal finne sted her og nå.
8. Sjangerfilmer aksepteres ikke.
9. Filmformatet er 35 mm Academy 3:4.
10. Regissøren skal ikke krediteres.

Filmen vi har valgt er Festen (1998), som var den første dogmefilmen. Den er dansk og er regissert av Thomas Vinterberg. Filmen handler om en familiefest hvor det kommer mye fortrengt opp til overflaten. Thomas Vinterberg fikk både nasjonal og internasjonal anerkjennelse for filmen.
(Asbjørnsen, Bjørnsen, Kjendsli, Løvskar, Totland 2007 side 224-225)

Skrevet av Kari & Silje.

Kilder:

• Anonym(2010) "Festen"
  Lastet ned 20.7.10: http://no.wikipedia.org/wiki/Festen
• Asbjørnsen, Dag (2007): MediaMØTER2. Dogme 95.